Hvor mange boliger blir tvangssolgt i Norge?

412 boliger ble tvangssolgt i første halvår 2026: 341 selveierboliger og 71 borettslagsboliger. Tallet du ser andre steder er som regel bare den første halvdelen, fordi SSB fører de to i hver sin tabell. Under ligger hele serien fra 2018 , kvartal for kvartal.

Det ene tallet, og det andre tallet

SSB fører tvangssalg av bolig i to tabeller. Tabell 08948 dekker selveierboligene og er den nesten alle siterer. Tabell 11500 dekker borettslagsboligene, og kommer i tillegg. Begge er tinglyste tvangssalg av en bolig noen har bodd i, og et tall for Norge må inneholde begge.

Fra første varsel til boligen er solgt

Et tvangssalg er slutten på en lang rekke, og rekkefølgen står i tvangsfullbyrdelsesloven. Den er laget for å gi skyldneren tid, og tiden er det første som går tapt når brevene blir liggende uåpnet.

1. Varsel. Banken må sende skriftlig varsel, og det må gå to uker før den kan begjære tvangssalg. Har en kreditor tatt utlegg i boligen gjennom namsmannen, kan salg begjæres to uker etter at utlegget ble meddelt.
2. Begjæring til tingretten. Begjæringen sendes til tingretten der boligen ligger, med attest fra grunnboken.
3. Én måned til å svare. Tas begjæringen til følge, forkynnes den med én måneds frist til å uttale seg. Den skal opplyse hvilke kostnader som er påløpt, at flere kommer, og at salget unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen.
4. Beslutning. Når fristen er ute, avgjør retten om salget skal gjennomføres. Beslutningen tinglyses på boligen.
5. Salget. Retten oppnevner som regel en eiendomsmegler eller advokat som medhjelper. Boligen annonseres som en vanlig boligannonse, budene forelegges, og tingretten stadfester det beste budet.
6. Oppgjøret. Kjøpesummen går til rettsgebyr og salgskostnader, deretter til panthaverne etter prioritet. Dekker ikke salget hele gjelden, står resten igjen som krav.

Underveis løper forsinkelsesrente på det som er forfalt, og på hele lånet dersom det er sagt opp. Satsen fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet.

Fem utveier mens det ennå er tid

Alle fem virker best før begjæringen er sendt, og de fleste virker fortsatt innenfor månedsfristen. Det som avgjør hvilken som passer, er om du kan betjene et lån videre, og om det er ledig verdi i boligen. Ingen av dem hjelper etter at budet er stadfestet.

1. Avtale med banken. Avdragsfrihet og betalingsutsettelse er verktøy bankene faktisk bruker, og et lån som løper med bare renter en periode er billigere for banken enn et tvangssalg. Ta kontakt før terminen mangler, ikke etter. Slik forhandler du med banken.
2. Refinansiering med pant i boligen. Er det verdi i boligen ut over lånet, kan forfalte terminer, inkasso og usikret gjeld samles i ett nytt lån med pant. Renten på et slikt lån er høyere enn på et vanlig boliglån, så det er et lån for å komme ut av en situasjon. Hva refinansiering koster.
3. Startlån fra kommunen. Husbankens startlån kan gis til refinansiering når husstanden står i fare for å miste boligen på tvangssalg. Kommunen kan da se bort fra de vanlige kravene, og samlet lån kan ikke overstige boligens verdi. Søknaden går til kommunen du bor i.
4. Frivillig salg. Kan du ikke betjene et lån videre, gir et frivillig salg høyere pris, går raskere, og sparer rettsgebyr, medhjelperhonorar og måneder med forsinkelsesrente. Ulempen er at du selv må skaffe ny bolig.
5. Gjeldsordning. Er gjelden større enn det noe lån eller salg kan løse, finnes gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Namsmannen behandler søknaden, og Nav har gratis økonomi- og gjeldsrådgivning i forkant.

Eier1 selger ikke lån og formidler ikke lånesøknader. Oversikten over er generell informasjon, ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. I en konkret sak er det salgsoppgaven, kravet fra banken og rettens beslutninger som gjelder.

Ofte stilte spørsmål om tvangssalgstallene

Metode og kilder

Tallene er tinglyste hjemmelsoverføringer, hentet direkte fra SSBs åpne API og ikke fra et mellomledd. To tabeller legges sammen: 08948 for selveierboliger og 11500 for borettslagsboliger. Hver henting registrerer hvilken serie den traff, slik at en omlegging hos SSB gir en synlig feil framfor et stille galt tall. Et kvartal der bare den ene tabellen har publisert, merkes og telles ikke som et fullstendig halvår.

Én presisering kilden selv gjør, og som sjelden gjengis: SSBs variabel heter «Hjemmelsoverføring, tvangssalg/ekspropriasjon». Serien er altså summen av tvangssalg og ekspropriasjon, ikke tvangssalg alene. Ekspropriasjon av en bebodd bolig er sjeldent i Norge, men tallet er ikke rent, og vi skriver det heller enn å publisere det under et smalere navn enn kilden bruker.

Hva statistikken derimot ikke fanger: et tvangssalg telles den dagen overdragelsen tinglyses. Et salg som er gjennomført, men ennå ikke tinglyst, ligger utenfor tallet og kommer med i et senere kvartal. Salg som stanses underveis, fordi kravet blir gjort opp eller eieren selger frivillig, telles aldri, og det er som det skal være: boligen ble ikke tvangssolgt. Tallet er derfor et mål på fullførte tvangssalg, ikke på hvor mange som har vært i faresonen. Den gruppen er større, og finnes ikke i noen offentlig statistikk.

Og én til om hvilken rad vi henter: tabell 08948 dekker all fast eiendom i nitten eiendomstyper, fra bolig til industri og offentlig vei. Vi henter «Boligeiendom med bygning», altså en boligeiendom det står et hus på. Tabellen har også «Boligeiendom uten bygning», altså ubebygde boligtomter, og «Boligeiendom i alt» er summen av de to. Et tall hentet fra den totalen blir høyere enn vårt, fordi det teller med tomter. En tvangssolgt tomt er ikke et hjem noen mistet, og siden her svarer på hvor mange boliger som blir tvangssolgt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 08948 (selveierboliger) og 11500 (borettslagsboliger). Sist hentet fra SSB 2026-09-13. Gjengitt etter SSBs vilkår for gjenbruk. Prosesstrinnene bygger på tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11. Innholdet er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.